Høymiddelalderen

Høymiddelalderen fra år 1000–1300 i Europa er preget av befolkningsvekst på grunn av bedre jordbruk og "ordnede" forhold blant de livegne bøndene i Føydalsamfunnet.

Handelen vokste, spesielt i de italienske bystatene, kirken konsoliderte sin maktposisjon og vi fikk fastere styringsapparater i statene.

Jordbrukssamfunnet

Føydalisme

Føydalisme er et samfunnssystem som var utbredt i Vest-Europa i Tidlig middelalder i Europa og gjennom Høymiddelalderen i Europa.

Det er et system hvor tilnærmet all makt er samlet hos noen få personer i eliter. Disse elitene beholder makten i generasjoner. Monarker delte ut len til sine vasaller i bytte mot troskap og støtte i krig.

Føydalsystemet av Peulle

Vasaller

Kronvasaller var direkte knyttet til fyrsten, og hver kronvasall kunne ha sine egne undervasaller.
Vasaller ble gitt len gjennom seremonien investitur. Til gjengjeld skulle de sverge troskap og stille med soldater, denne seremonien ble kalt homagium.

Vasalltitlene skulle egentlig ikke være arvelige, men de ble fort det i store deler av Europa. Vi fikk etter hvert et adelssystem med hertuger, grever og baroner.

Bøndene (livegene)

Bøndene var livegne og kalles gjerne for serfer. De levde gjerne i landsbyfellesskap rett utenfor borgen til sin vasall og gjorde plikttjeneste på vasallens jord i bytte mot beskyttelse. De betalte sin vasall for å leie jord de kunne bruke til å dyrke selv, og de måtte også betale vasallen for leie av mølle, bakerovn, utstyr osv. Vasallen hadde domsrett over sine livegne bønder.

I høymiddelalderen valgte bøndene flere steder å organisere seg i råd og de hadde muligheter til å påvirke godseieren. De arrangerte også fester og høytider.

England

Magna Carta

Magna Carta (den store avtalen(?)) er en håndfesting fra 1215 mellom den engelske kongen Johan uten Land og hans vasaller. De tre viktigste paragrafene:

  • Den innskrenket kongens makt ved at vasallene (det begynnende parlamentet) måtte godkjenne all skattelegging.
  • Valg i kirkene skulle være fri – altså at kongene ikke skulle blande seg i geistlige anliggender.
  • Frie borgere skulle kun dømmes av en domstol av likemenn

Bakgrunn

Engelske konger hadde tapt land i Frankrike gjennom flere kriger, og stormenn i England ønsket ikke å betale mer skatt for å finansiere krigføringen.

Konsekvenser

Kongen måtte rådføre seg med aristokrati, kirken og borgere for å skattelegge. Dette ble kalt parlamentum og ble senere til parlamentet. Magna Carta er starten på det konstitusjonelle monarki – altså at kongens makt er begrenset av en grunnlov.

Høymiddelalderen i Europa

Kirken

Kirken var fremdeles en svært viktig maktfaktor i vest-europa. Kirken hadde mulighet til å frelse folket fra fortapelse, og hadde derfor stor påvirkningskraft på bøndene. Fyrstene som styrte statene var derfor nødt til å forholde seg til Kirken.